Er du ny på ski, har du kanskje vondt, føler deg aldri helt i balanse og er redd for å falle. Den frykten er ekte, og den er helt normal.
Har du stått på ski i noen sesonger, har du kanskje sluttet å bli bedre: du står fast i de samme bakkene, og brattere bakker, isete føre og dypere snø skremmer deg fortsatt.
Voksne som lærer seg å stå på ski, beskriver de samme seks tingene når de sitter hos meg på verkstedet. De fleste har allerede gitt seg selv skylden. Ofte er det, etter min erfaring, støvelen som ikke gir dem støtte.
Seks tegn
1. Det er vanskelig å lære. Du gir alt i hver skitime, og de samme tingene går galt igjen og igjen.
2. Du får ikke slappet av eller holdt balansen. Du er anspent fra første sving. Du får syre i lårene og krampe i leggene.
3. Støvelen gir deg ingen støtte. Du lener deg inn i fronten av støvelen, og den støtter deg ikke. Det er som å kjøre i joggesko.
4. Du krummer tærne for å holde balansen. Når foten har plass til å bevege seg i støvelen, griper tærne for å holde seg fast. Etter min erfaring er det som regel passformen, en støvel som er for stor, men det kan være begge deler.
5. Ingen støtte forover eller bakover. Du føler at du faller bakover. «Kom fram!» sier instruktøren, og du som trodde du allerede var der.
6. Skien lever sitt eget liv. Du ber om en sving, og skien svinger når den selv vil.
“Når støvelen ikke holder deg, må musklene gjøre det.”
Hvorfor det skjer
En alpinstøvel har to jobber: å holde deg i balanse, forover og bakover, og å presse på forskien så den svinger. Flexindeksen er tallet på støvelen. Riktig flexindeks for kroppen din fører bøyen i anklene ut i skituppen, ikke bare inn i støvelen.
Når flexen på støvelen din er for lav for deg, støtter den deg ikke når du lener deg fremover. Vekta glir bakover mot hælene, du får syre i lårene, og forskien får ikke noe trykk, så den svinger ikke når du vil.
Etter min erfaring gjør det alt verre: du blir anspent, og hver sving føles som et fall som bare venter på å skje. I brattere bakker, på isete føre eller i dypere snø gjør ikke skien det du ber den om.
Av nybegynnerne og de viderekomne jeg måler, har ni av ti feil flexindeks for kroppen sin. Oftest er den for lav, særlig hvis de er høye eller tyngre. Det er det jeg ser på verkstedet, ikke en studie.
En flexindeks som er for høy, er ikke bedre: du får ikke bøyd anklene nok fremover, så du kan ende opp med å lene deg bakover uten å kunne presse på forskien. Det du vil ha, er riktig flexindeks for din kropp, ikke for nivået ditt.
Vondt i føttene er som regel passformen; syre i lårene og krampe i leggene peker oftere mot flexindeksen.
Hva du gjør
Støvelen er ikke den eneste årsaken; teknikk, selvtillit og forhold betyr også noe.
- FlexFinder, for flexindeksen. En iPhone-app som beregner flexindeksen din. Den stiller ingen diagnose, og den sjekker ikke passformen.
- Deretter bootfitteren din, for passformen. Ta med flextallet ditt, og fortell om vonde, kalde eller numne føtter og tær du krummer.
Legg inn høyde, vekt, skiens innsving (radiusen som står på skien) og flexindeksen på alpinstøvlene dine, og ta to til tre turer i 15 km/h eller mer med mobilen i lomma. Du får flextallet ditt, en vurdering av støvelen din (for lav, for høy eller riktig) og støvler som passer, blant 328 støvler fra 11 merker. Se på dem som en shortlist du kan prøve sammen med bootfitteren din. Og fortsett å ta skitimer: en studie fra den amerikanske skibransjen fant at instruktøren var den største enkeltfaktoren for nybegynnere som fortsatte å stå på ski.
Etter min erfaring slapper folk av når passformen er riktig og støvelen endelig holder dem. Smertene letter, og de begynner å bli bedre: de finner balansen, prøver neste bakke og kjører en tur de er stolte av. Slik skal skikjøring føles: balanse, fremgang og skiglede.
