Ett ord ved disken
«Så, hvilket nivå er du på?» Du står i en skibutikk på sokkelesten, med ett ord å svare med.
Men du kom inn på grunn av hvordan skikjøringen føles. Kanskje er du ny: føttene gjør vondt, du krummet tærne for å holde balansen, og du var redd for å falle. Eller du har stått fast i de samme bakkene i flere sesonger: brattere bakker, isete føre og dyp snø skremmer deg fortsatt, og skien svinger ikke når du vil.
Ett ord kan ikke bære alt det. Likevel har flex lenge blitt solgt etter nivå, så det ordet kan ende opp med å bestemme tallet på støvelen din. Støvelen er ikke hele historien, men etter min erfaring er den ofte en del av den.
Et enkelt spørsmål som ikke er enkelt
Det høres ut som det enkleste spørsmålet i butikken. Etter mange år på verkstedet mener jeg det er et av de vanskeligste. Det er vanskelig for deg, og det er vanskelig for den som hjelper deg.
En nederlandsk studie fant at omtrent fire av fem skiløpere i studien vurderte seg selv litt høyere enn skiinstruktørene som observerte dem. Det er vanskelig å se sin egen skikjøring innenfra.
Og ordene reiser dårlig. På én amerikansk skiskole svinger en skiløper på «nivå 3» fortsatt med skituppene samlet og bakendene ut til hver sin side. På en stor kanadisk skiskole svinger skiløpere på nivå 3 allerede med skiene parallelt.
Etter min erfaring er en nybegynner fra Mexico og en nybegynner fra Østerrike ikke den samme skiløperen, selv når begge ærlig sier «nybegynner».
Verkstedet mitt har ingen bakke
Jeg kan stille gode spørsmål, men jeg kan ikke se deg kjøre. Det kan en instruktør.
Så i butikken handler nivået ditt om et ord du velger og et ord jeg hører. Jeg synes det er et skjørt utgangspunkt.
Kroppen din er den samme overalt
“Du velger ikke alpinstøvelflex etter nivå. Du velger den etter fysikk.”
Nivået ditt avhenger av hvor du lærte. Kroppen din og fysikken i skikjøringen din gjør ikke det. Et kilo er et kilo i Mexico og i Østerrike, og det samme er én km/h.
To skiløpere kan begge ærlig si «nybegynner». Den ene veier 55 kg, den andre 95 kg. Slik jeg ser det, er ikke riktig flexindeks for kroppene deres den samme.
Riktig flexindeks holder deg i balanse og fører bøyen i anklene ut i skituppen, ikke bare inn i støvelen. Er den for lav eller for høy for kroppen din, mister du den balansen, og skien gjør ikke det du ber den om. Mer i Når det er flexen.
Hva du gjør nå
- Finn flextallet ditt først, og ta det med til bootfitteren din. FlexFinder beregner det (se under).
- Svar på nivåspørsmålet, og fortell mer: hvor du lærte, hvor mange skidager du har bak deg, bakkene du liker og dem som skremmer deg.
- Vonde tær, vondt i fotbuene eller kalde føtter? Det er som regel passformen. Spør bootfitteren din.
- Fortsett å ta skitimer. En god instruktør ser det ingen merkelapp kan se.
FlexFinder er en iPhone-app. Du legger inn høyden din, vekten din, skiens innsving (radiusen som står på skien) og flexindeksen på alpinstøvlene dine, og tar to til tre turer med mobilen i lomma. Appen måler kjøringen din med sensorene i mobilen og regner ut hva støvelen din må takle; turer teller fra 15 km/h.
Etter to til tre turer får du flextallet ditt, en vurdering av støvelen du har nå (for lav, for høy eller riktig), og støvler som passer, blant 328 støvler fra 11 merker: en shortlist du kan prøve sammen med bootfitteren din. FlexFinder beregner flexindeksen din. Den sjekker ikke passformen, og den stiller ingen diagnose.
Uansett hva nivået ditt heter der du lærte, vil du ha det samme som alle andre i bakken: føtter som ikke gjør vondt, balanse du kan stole på, en tur du er stolt av, og så neste bakke. Etter min erfaring er en støvel som passer og holder kroppen din, én del av veien dit, og en god instruktør er en annen. Skiglede har ikke noe nivå.
