Hvor det gjør vondt
Det er lunsj, og det første du gjør, er å åpne spennene. Tærne verker, fotbuene verker, og så er det det ene stedet du har kjent siden første heistur.
Mens du fortsatt lærer, kommer smertene sjelden alene. Du føler deg ute av balanse, du krummer tærne for å holde deg fast, og du er redd for å falle.
Senere gjør det kanskje mindre vondt i føttene, men en støvel der føttene kan bevege seg, kan fortsatt holde deg tilbake. Du har sluttet å bli bedre, du holder deg i de samme bakkene, og brattere bakker, isete føre eller dypere snø føles skummelt.
Alt dette er normalt, og det er sannsynligvis ikke deg det er noe galt med. Et amerikansk fagblad for skianlegg kalte riktig passform på støvelen nybegynnernes snublestein nummer én.
De fleste støvelproblemene jeg ser, er passform, flex eller begge deler. Dette er passformhalvdelen. Når det er flexen tar for seg den andre.
Føttene eller lårene?
Vondt i føttene er som regel passformen. Syre i lårene og krampe i leggene er en annen sak: de peker ofte mot en flexindeks som er for lav for deg.
Passform er formen på støvelen rundt foten din. Flexindeksen er tallet på den, og det er et eget valg. Riktig flexindeks holder deg i balanse og fører bøyen i anklene ut i skituppen, ikke bare inn i støvelen.
Hva formen består av
- Lengde: hvor lang støvelen er i forhold til foten din.
- Bredde: hvor bred den er over forfoten.
- Volum: hvor mye plass det er totalt.
- Vrist: plassen over fotryggen.
- Hælparti: delen som holder hælen nede.
- Innerstøvel: den polstrede støvelen inne i det ytre skallet. Standard, eller skummet etter føttene dine.
Jeg ser det ofte: polstringen i en standard innerstøvel blir flat med bruk, så passformen blir romsligere for hver gang du står på ski.
Når støvelen er for romslig
På verkstedet betyr krumme tær som griper, ofte en støvel som er for stor. Når foten har plass til å bevege seg, griper tærne for å holde seg fast.
Etter min erfaring kan heller ikke støvelen holde deg like godt når foten kan bevege seg inni. Folk sliter med å finne balansen, og de blir anspente.
Så, i brattere bakker, på isete føre eller i dypere snø, kan skien virke som om den lever sitt eget liv, og den gjør kanskje ikke det du ber den om. Det er da det blir skummelt.
“En støvel kan bare holde deg hvis den holder foten din.”
Derfor sier jeg at passformen kommer først. Den er ikke det eneste: teknikk, selvtillit og forhold betyr også noe.
Hva en bootfitter gjør
På verkstedet mitt starter passformen med en skallsjekk: innerstøvelen ut, foten rett i skallet, for å se hvor mye plass det egentlig er. Derfra jobber bootfitteren med formen der foten trenger det, så støvelen holder foten i stedet for å gjøre vondt.
En ekspert hos en støvelprodusent sier det rett ut: en bootfitter kan som regel ordne smerter fra ankelknokene, en knyst, en høy vrist eller en lavt sittende leggmuskel.
Hva du gjør
Vondt i føttene? Ta med flextallet ditt til en bootfitter for passformen. En lavere flexindeks hjelper kanskje ikke mot vonde føtter.
Føttene er fine, men du får syre i lårene og skien svinger ikke når du vil? Sjekk flexindeksen din.
FlexFinder er en iPhone-app som beregner den. Legg inn høyden din, vekten din, skiens innsving (radiusen som står på skien) og flexindeksen på alpinstøvlene dine, og ta to til tre turer med mobilen i lomma.
Du får flextallet ditt, en vurdering av støvelen din og støvler som passer, blant 328 støvler fra 11 merker. FlexFinder sjekker ikke passformen, så se på forslagene som en shortlist og prøv dem sammen med bootfitteren din. Det er en beregning, ikke en diagnose.
Og fortsett å ta skitimer. En god instruktør, god passform og riktig flexindeks for kroppen din spiller alle sin rolle når du skal bli bedre.
Etter min erfaring blir føttene stille når formen er riktig. Støvelen holder foten uten å klemme, du finner balansen, og du kjører hele dagen i stedet for å telle minuttene til lunsj.
