Er du ny på ski, har du kanskje vondt, føler deg aldri helt i balanse og er redd for å falle. Den frykten er reell, og helt normal.
Har du stått på ski i noen sesonger, har du kanskje sluttet å bli bedre: du står fast i de samme bakkene, og brattere bakker, isete føre og dypere snø skremmer deg fortsatt.
Bootfittere hører voksne som lærer å stå på ski, beskrive de samme seks tingene. De fleste har allerede gitt seg selv skylden. Ofte viser det seg at det er støvelen som ikke gir dem støtte.
Seks tegn
1. Det er vanskelig å lære. Du gir alt i hver skitime, og de samme tingene går galt igjen og igjen.
2. Du får ikke slappet av eller holdt balansen. Du er anspent fra første sving. Du får syre i lårene og krampe i leggene.
3. Støvelen gir deg ingen støtte. Du lener deg mot fronten av støvelen, og den støtter deg ikke. Det er som å kjøre i joggesko.
4. Du krummer tærne for å holde balansen. Når foten har plass til å bevege seg i støvelen, griper tærne for å holde seg fast. Bootfittere ser at det som regel er passformen – støvelen er for stor – men det kan være begge deler.
5. Ingen støtte forover eller bakover. Du føler at du faller bakover. «Kom fram!» sier instruktøren, og du som trodde du allerede var der.
6. Skien lever sitt eget liv. Du ber om en sving, og skien svinger når den selv vil.
“Når støvelen ikke holder deg, må musklene gjøre det.”
Hvorfor det skjer
En alpinstøvel har tre jobber. Den ene er sikkerhet: den skal løse ut av bindingen når den skal. Vi ser på de to andre: å holde deg i balanse, forover og bakover, og å presse på forskien så den svinger. Flexindeksen er tallet på støvelen. Riktig flexindeks for kroppen din sørger for at bøyen i anklene blir til trykk på skituppen, i stedet for å forsvinne i støvelen.
Når flexindeksen på støvelen din er for lav for deg, får du ikke støtte når du lener deg fremover. Vekta glir bakover mot hælene, du får syre i lårene, og forskien får ikke noe trykk, så den svinger ikke når du vil.
Erfaring fra bootfitting viser at det gjør alt verre: du blir anspent, og i hver sving føler du at du er på vei til å falle. I brattere bakker, på isete føre eller i dypere snø gjør ikke skien det du ber den om.
Blant nybegynnerne og de viderekomne som én bootfitter måler, har ni av ti feil flexindeks for kroppen sin. Oftest er flexindeksen for lav, særlig hos høye eller tunge skiløpere, og hos damer. Det er én bootfitters erfaring, ikke en studie.
En flexindeks som er for høy, er ikke bedre: du får ikke bøyd anklene nok fremover, så du kan bli stående og lene deg bakover uten å få presset på forskien. Det du trenger, er riktig flexindeks for din kropp, ikke for nivået ditt.
Vondt i føttene er som regel passformen; syre i lårene og krampe i leggene peker oftere mot flexindeksen.
Hva du gjør
Støvelen er ikke den eneste årsaken; teknikk, selvtillit og forholdene i bakken spiller også inn.
- FlexFinder, for flexindeksen. En iPhone-app som beregner flexindeksen din. Den stiller ingen diagnose, og den sjekker ikke passformen.
- Deretter bootfitteren din, for passformen. Ta med flextallet ditt, og fortell om vonde, kalde eller numne føtter, og om du krummer tærne.
Legg inn høyde, vekt, skiens innsving (radiusen som står på skien) og flexindeksen på alpinstøvlene dine, og ta to til tre turer i 15 km/t eller mer med mobilen i lomma. Du får flextallet ditt, en vurdering av flexindeksen på støvelen din (for lav, for høy eller riktig) og forslag til støvler med riktig flexindeks, blant 328 støvler fra 11 merker. Se på dem som en kortliste du kan prøve sammen med bootfitteren din. Og fortsett å ta skitimer: en studie fra den amerikanske skibransjen fant at instruktøren var den viktigste enkeltfaktoren for at nybegynnere fortsatte å stå på ski.
Bootfittere ser ofte at folk slapper av når passformen er riktig og støvelen endelig holder dem. Smertene gir seg, og de begynner å bli bedre: de finner balansen, prøver neste bakke og kjører en tur de er stolte av. Slik skal skikjøring føles: balanse, fremgang og skiglede.
