«Jeg vil ha noe komfortabelt, så ikke noe med høy flexindeks.» Det hører bootfittere ofte, og det er lett å forstå. Ingen vil ha en dag i støvler som gjør vondt.
Men en støvel som er valgt med lavt tall for komfortens skyld, kan svikte deg to ganger. Føttene kan fortsatt gjøre vondt. Og støvelen holder deg kanskje ikke: en som lærer, kan føle seg ute av balanse og redd for å falle, mens en mer erfaren skiløper kan slutte å bli bedre, og brattere bakker, isete føre eller dypere snø kan bli skummelt.
Her blandes to forskjellige ting sammen.
Komfort kommer fra passform
Vondt i tærne eller fotbuene, trykkpunkter, kalde eller numne føtter: det er som regel passform, hvor godt støvelen stemmer med lengden, bredden og formen på foten din. Det er bootfitterens håndverk, og en lavere flexindeks løser det kanskje ikke.
Flexindeksen, tallet på støvelen, har en annen jobb. Riktig flexindeks holder deg i balanse og sørger for at bøyen i anklene blir til trykk på skituppen, i stedet for å forsvinne i støvelen.
Føles fint i butikken, men ikke i bakken
I butikken kan ikke gulvet bøye seg, så når du lener deg fremover, er støvelen det eneste som gir etter. En støvel som holder deg ordentlig, føles som for mye på butikkgulvet, så folk velger en lavere flexindeks.
På snøen er det skien som skal bøye seg, og det er det som får deg til å svinge. Er flexindeksen for lav for deg, får du ikke støtte, og presset ditt når aldri fram til skien. Vekta glir bakover mot hælene uten at du vil det, og forskien får ikke noe trykk, så den svinger ikke når du vil. Mot slutten av dagen kan du få syre i lårene og krampe i leggene.
“En flexindeks som er for lav for deg, er ikke komfortabel. Den støtter deg ikke, og lårene og leggene må gjøre jobben.”
Slik kjennes det i bakken
Mens du lærer, kan en støvel med for lav flexindeks for deg føles som om den ikke gir noen støtte, verken forover eller bakover. Skiløpere beskriver at de ikke får slappet av, og at de føler at de faller bakover.
Når du har kommet forbi det grunnleggende, kjenner du det når bakken blir vanskeligere. Du presser mer, men støvelen gir bare enda mer etter, og skien gjør ikke det du ber den om. Så du holder deg i bakkene du kjenner.
Erfaring fra bootfitting viser at en støvel som ikke holder deg, gjør alt sammen verre. Når ingenting holder deg fremover, føler du deg ute av balanse, du blir anspent, og i hver sving føler du at du er på vei til å falle. Det er ikke den eneste årsaken; teknikk, selvtillit og forholdene i bakken spiller også inn.
Romslig passform krever ikke lav flexindeks
Hvis romslig passform krevde lav flexindeks, ville romslige støvler bare finnes med lave tall. Det gjør de ikke. Av de 328 støvlene i FlexFinders liste har 23 en flexindeks på 120 eller mer og finnes med bred lest (HV), den romsligste over forfoten.
Bredde og flexindeks er altså to ulike valg. Det betyr ikke at du skal gå høyt: er flexindeksen for høy, får du ikke bøyd anklene fremover, så du lener deg bakover. For en bootfitter har flexindeksen aldri vært en komfortinnstilling; den skal tilpasses kroppen din.
Hva du gjør
- Flexindeksen din først, med FlexFinder.
- Ta den så med til bootfitteren din for passformen.
- Fortsett å ta skitimer med en god instruktør.
FlexFinder er en iPhone-app. Legg inn høyde, vekt, skiens innsving (radiusen som står på skien) og flexindeksen på alpinstøvlene dine, og ta to til tre turer med mobilen i lomma (turer teller fra 15 km/t). Appen beregner flexindeksen din og gir deg en vurdering av flexindeksen på støvelen du har nå og forslag til støvler med riktig flexindeks, blant 328 støvler fra 11 merker: en kortliste du kan prøve sammen med bootfitteren din.
Den sjekker ikke passformen og stiller ingen diagnose.
Ikke forvent at ett tall skal gjøre to jobber. La passformen gi komforten, og la riktig flexindeks for kroppen din gi balansen. Bootfittere ser ofte at folk slutter å tenke på føttene og begynner å se mot neste bakke når begge deler er riktige.
